Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

adjektiv

alvoˊrlig

substantiv intetkjønn

norrønt alvara, opprinnelig ‘det å være helt sann, ærlig’

virkelig, oppriktig mening;
fast overbevisning
Eksempel
- mene alvor;
- på ramme alvor;
- si noe i fullt alvor;
- blande tøys og alvor;
- spøker du, eller mener du alvor?
(hard) virkelighet, realitet;
betydning, viktighet
Eksempel
- ta fatt for alvor;
- ikke skjønne alvoret i situasjonen;
- livsens alvor;
- blodig alvor;
- gjøre alvor av trusselen;
- være preget av stundens alvor
stødig oppførsel;
seriøs holdning
Eksempel
- det fins ikke alvor i ham, han bare tøyser;
- å legge alvor i arbeidet

ta på alvor
ta (noe, noen) høytidelig, seriøst;
anerkjenne (noe, noens) betydning, viktighet
ta klimaendringer på alvor;
de opplever at de blir tatt på alvor;
mobbing må tas på alvor